Media desinformasjon om Venezuela tar dessverre aldri slutt!
Gårsdagens Aftenposten hadde denne perle av en reportasje om verdens verste diktatorer. På plass nr.17 kom yours truly Hugo Chávez og dette var forklaringen om hvorfor han fortjente denne æren:

Hugo Chavez, Venezuela. År ved makten: 11. Har fengslet opposisjonelle, stengt kritiske medieselskaper og bygget en personlighetskultur rundt seg selv. Har samlet mye av landets oljeindustri under statlig eierskap, men har ikke lykkes i å redusere landets fattigdom i merkbar grad. Hylles som en helt av diktatorer verden over for sin svært kritiske holdning til globalisering og USA.

Hele artikkel kan leses her: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3704507.ece

Håper så mange som mulig kan sjå på artikkelen og reagere kraftig. Jeg har skrevet dette innlegget til Aftenposten:


AFTENPOSTENS OPPDIKTET DIKTATOR!
Aftenposten journalisten Kristoffer Rønneberg hadde en artikkel 22.juni hvor han listet opp verdens verste diktatorer. Blant disse, i posisjon nummer 17, hadde han dette å si om den lovlig valgte presidenten av Venezuela, Hugo Chávez.

”Hugo Chavez, Venezuela. År ved makten: 11. Har fengslet opposisjonelle, stengt kritiske medieselskaper og bygget en personlighetskultur rundt seg selv. Har samlet mye av landets oljeindustri under statlig eierskap, men har ikke lykkes i å redusere landets fattigdom i merkbar grad. Hylles som en helt av diktatorer verden over for sin svært kritiske holdning til globalisering og USA”.

At Aftenposten kan formidle silke grove usannheter viser til en enorm forakt overfor sine lesere. Vi kan se nærmere, punkt for punkt, hvordan Aftenposten forvrenger virkeligheten:

”Hugo Chavez, Venezuela. År ved makten: 11”
Han har blitt valgt tre ganger i løpet av de 11 årene med overveiende flertall, i valg observert og godkjent av bl.a. EU, OAS (Organisasjon av amerikanske stater), og eks president Jimmy Carter sin Carter Foundation.

”fengslet opposisjonelle”
Venezuela har ingen politisk fanger, sammenlignet med andre USA allierte land i regionen, Colombia og Honduras for eksempel, som fengsler og likvidere opposisjonelle og kritiske journalister i hoppetall, men likevel ikke kommer på diktatorlisten til Aftenposten.

”stengt kritiske medieselskaper”
Bare et fjernsynsselskap har mistet sin sende konsesjon pga. grove overtredelse av kringkastingsloven, bl.a. aktiv deltagelse i statskupp.

”Har samlet mye av landets oljeindustri under statlig eierskap”
Siden når har nasjonaleierskap (Statoil, Hydro osv.) blitt synonymt med diktatur?

”har ikke lykkes i å redusere landets fattigdom i merkbar grad”
Her måtte Aften posten har strekket seg langt for å unngå å få med de enorme fremganger i fattigdomsbekjempelse og rettferdig fordelig av resurser utført av Venezuela under Hugo Chávez;
Statistikk fra Verdensbanken viser at tallet på fattige i Venezuela har gått ned fra 60,9% i 1997 til 26% i 2009. I samme tidsrom gikk tallet på de som levde i ekstrem fattigdom ned fra 17,1% til 7%. Arbeidsledigheten falt også fra 12,7% til 6,6% og fortsetter å være stabil til tross for den internasjonale økonomiske nedgangen, og mer enn 3 millioner hektar jord er blitt fordelt blant fattige bønder.
Venezuela er dessuten landet som har kommet lengst i å oppfylle de tusenårsmålene vedtatt av FN for bekjempelse av fattigdom innen 2015. Venezuela har innfridd seks av disse åtte tusenårsmålene allerede.

Ønsker Aftenposten å framstå som en seriøs avis burde de klare litt bedre en dette! Og jeg vil anbefale Kristoffer Rønneberg å ta et par år til på journalisthøyskolen og lærer faget sitt litt bedre.

Dave Watson

Convocatoria

Convocatoria
Se convoca a miembros, simpatizantes y amigos de los Circulos Bolivarianos de Oslo, a una reunión que tendrá lugar el dia miércoles 26 de mayo, a las 18 hrs, en la sede de la embajada de la República Bolivariana de Venezuela, en Drammensveien 82, Oslo.

Punto único a tratar: Presentación de la Orquesta Sinfónica Juvenil de Venezuela en Oslo. Se agradece puntual asistencia.

AtentamenteEfrain Navarro

Simón Bolívar Youth Orchestra i Oslo 11 juni

The Simón Bolívar Youth Orchestra of Venezuela

NOW IN OSLO“The Simón Bolívar Youth chestra of Venezuela” Conductor Gustavo Dudamel“The SBYOV will be presented in Oslo, during the Europe tour
Concert Tickets http://www.oslokonserthus.no/public/st_displayticketinfo.jsp
June 11-2010 in Oslo Konserthus. Time:7:30 pm


De 200 unge musikerne i Simon Bolivar Youth Orchestra består av de aller, aller fremste elevene i Venezuelas berømte og banebrytende musikkutdanning, El Sistema. Utdanningen ble grunnlagt i 1975 av den visjonære dirigenten og økonomen José Antonio Abreu. Dette nettverket, som består av ungdomsorkestre rundt i hele landet, gir muligheter og inspirasjon til over 250 000 barn fra Venezuela, der 75 % lever under fattigdomsgrensen. Med aktiv påvirkning fra noen av verdens ledende dirigenter som Claudio Abbado og Sir Simon Rattle, som jevnlig besøker Venezuela for å dirigere Simon Bolivar Youth Orchestra, blir de musikalske resultatene fremragende og får publikum til å reise seg og applaudere i London, Paris og New York.

Et viktig spørsmål

Et viktig spørsmål er om forsvaret av menneskerettighetene kan være selektivt. Human Rights Foundation (HRF) som er initiativtaker til Oslo Freedom Foundation (OFF) har fremmet kun enkeltsaker som angår politiker og bander som oponerer de regjeringene i Latin Amerika som bygger landene sine på en uavhengig måte (Venezuela, Cuba, Bolivia og Ecuador). De har bevisst valgt å ikke nevne drapene, tortur og mishandling som det honduranske diktaturet er ansvarlig for.

HRF lager stor ståhei for RCTV, men om Radio Globo i Honduras som ble okupert, stengt og plyndret sier det ikke en pip. Heller ikke om Radio Progreso som er blitt truet. Syv honduranske journalister er blitt drept siden 1. mars og HRF har ikke nevnt dem.

Om selve kuppet i Honduras har HRF krevd at OAS utestenger landet, et meget beleiligt krav for kuppmakerne. Det eneste synlige resulattet ble at den terroristdømte Armando Valladares gikk av i protest, men senere trakk avgjørelsen sin tilbake.
Og hva sa HRF når over 30 peruanske indianere ble massakrert for å protestere mot kommersialiseringen av sine landområder i juni i fjor? Ikke en pip.

Listen er mye lengre og svaret på spørsmålet om forsvaret av menneskerettighetene kan være selektiv er at hvis det blir det, blir selve meningen med menneskerettighetene borte. Dette emnet er ikke egnet til å brukes som politisk verktøy, med mindre man har så mye makt og midler at "å gjenta et løgn tusen ganger gjør den om til sannhet".
Jorge Soria

OSLO FREEDOM FORUM: FREEDOM FOR HVEM?

Vi i Latin-Amerikagruppene i Norge, som har i over tre tiår kjempet for respekt for menneskerettighetene mot noen av de meste brutale militære kuppregimene i Latin-Amerika, er ikke særlig begeistret for at Oslo Freedom Forum, støttet økonomisk av UD, Oslo Kommune, Civita b.la. velger å være et plattform for Latinamerikanske kuppmakere.

Eirik Vold har gjort et glimrende jobb for å avsløre disse kjeltringer (Dagbladet mandag 26 april: http://www.dagbladet.no/2010/04/26/nyheter/fred/menneskerettigheter/konferanse/nobelpris/11437687/
Sammen med Magnus Marsdal fra Manifest har han skrevet en rapport om noen av deltagere i årets Forum som har blitt involvert i kuppene i Venezuela og Honduras.
Rapport og video kan lastes ned her:
http://manifestanalyse.no/-/page/show/5116_oslo-freedom-forum-2010?ref=mst

Latin-Amerikagruppenes Alberto Thoresen har også skrevet om skandalen:

Langt fra noe frihetsforum
Latin-Amerika Gruppene i Norge (LAG) er bekymret over at det pågår en konferanse i Oslo som arrangørene kaller et ”frihetsforum” (Oslo Freedom Forum), til tross for at gjestelisten inkluderer støttespillere til statskupp og andre forbrytelser i Latin-Amerika.

En av de viktigste sakene til LAG de siste årene har vært å informere norsk opinion om løgner som har blitt brukt for å dekke over eller rettferdiggjøre statskupp i Latin-Amerika. For eksempel, statskuppene i Venezuela i 2002, Haiti i 2004 og Honduras i 2009. I de siste årene, har det også vært antydninger til flere statskuppforsøk i andre land, som Guatemala, Ecuador og Bolivia. I alle tilfeller har LAG jobbet aktivt for å motbevise den misvisende propagandaen til kuppmakerne og vise solidaritet med de som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i disse landene.

I denne sammenhengen er det viktig å sette fokus på at det er problematisk at (i beste fall) tvilsomme politiske aktører i Latin-Amerika, blir hedret av viktige norske politiske institusjoner.
Verken menneskerettighetshelter eller stemmer for frihet
Leopoldo López er en av konferansens offisielle ”menneskerettighetshelter” (Hero of Human Rights). Han er for tiden suspendert fra offentlige verv og stillinger i Venezuela. I følge riksrevisjonen i Venezuela mottok hans NGO/politiske parti, Primero Justicia, en donasjon på 60 millioner bolívares fra det venezuelanske statlige oljeselskapet PDVSA i 1998. På den tiden var moren til López administrerende direktør for publikumskontakt i PDVSA og han selv var også ansatt i det statlige selskapet som økonom.

Leopoldo López støttet også aktivt mobiliseringene som førte til avsettelsen av den lovlig valgte presidenten i Venezuela i april 2002. I tillegg var han innblandet i den ulovlige arrestasjonen av kommunalministeren Ramón Rodríguez Chacín under statskuppet. På den tiden var López ordfører i Chacao kommune, altså i en helt annen jurisdiksjon enn hvor den ulovlige arrestasjonen fant sted.

I følge en dom fra 2009, som ble ratifisert av appelldomstolen i Aragua i april 2010, var avsettelsen av Chávez basert på drap og menneskerettighetsbrudd. Disse forbrytelsene ble dekket over med løgner, kringkastet via private TV-kanaler i landet. Dommen var basert på 230 rettsmøter, 265 ekspertvitnesbyrd, rundt 5 700 bilder, 20 videoer og 198 vitneforklaringer. Den gjaldt anklagen mot tre politimestere, seks tjenestemenn og en ansatt, alle medlemmer i kommunepolitiet i Caracas. Alle var mistenkte for drapene på to demonstranter, samt drapsforsøk og skader på andre demonstranter, 11. april 2002. Disse drapene/drapsforsøk var en del av handlingene som førte til kuppforsøk mot den venezuelanske presidenten. De tre politimestrene og tre av tjenestemennene ble dømt til 30 års fengsel. Imidlertid ble to av tjenestemennene i rettssaken dømt til 17 års fengsel. De to andre tiltalte ble satt fri. En av dem var egentlig dømt skyldig, men hadde allerede sonet straffen sin.

Ifølge aktor Antonio Molina, fungerte kommunepolitiet i Caracas som ”den væpnede fløyen til opposisjonen, 11. april 2002”. Demonstrasjoner for og i mot regjeringen til Hugo Chávez traff hverandre ved Avenida Baralt og Puente Llaguno. Dette skjedde etter at opposisjonsledere hadde omdirigert demonstrantene ulovlig, med hjelp av kommunepolitiet i Caracas. Da demonstrantene traff hverandre begynte kommunepolitiet å skyte mot støttespillerne til Chávez. Dette fremprovoserte et svar fra bevæpnede Chávez-tilhengere. De ble filmet av private TV-selskap og dette ble brukt som bildene opposisjonskanalene trengte for å anklage presidenten. De redigerte bilder av sårede sivile, sammen med opptak av lojale styrker til president Chávez som besvarte skuddene fra snikskytterne til kommunepolitiet i Caracas.

Chávez-tilhengere forsøkte faktisk å forsvare de sivile under angrep, men TV-kanalene fikk det til å se ut som tilhengerne av presidenten var de som angrep sivile. Dette førte til den ulovlige avsettelsen av president Chávez. Venezuelanske domstoler har knapt begynt å ansvarliggjøre gjerningsmennene.

Aktor Molina sa nylig i et intervju med Noticias24 at det er indikasjoner på at bakmennene til kuppet omfatter private kommunikasjonskanaler. TV-kanalene skjulte opptak fra Puente Llaguno og Avenida Baralt, som kunne ha blitt brukt som bevis i tiltalen mot gjerningsmennene i A-11. Konfrontasjonene resulterte i nitten dødsfall og mer enn hundre skadde. Presidenten ble kidnappet og truet på livet, men lojale militære styrker klarte å overta kontrollen i landet og gjeninnsette Chávez etter bare noen dager.

Mediestøttet kupp
Den venezuelanske TV-kanalen RCTV-Radio Caracas Televisión mistet bakkenettlisensen i mai 2007. En av årsakene var at TV-kanalen hadde bidratt til statskuppet i 2002. Dessuten brøt TV-kanalen gjentatte ganger flere paragrafer i kringkastingsforskriften. Generaldirektøren til TV-kanalen, Marcel Granier, var til stede i feiringene til statskuppet i april 2002. Han deltar også i ”frihetsforumet” i Oslo som en ”stemme for frihet” (Voice of Freedom). I 2009 ble TV-kanalen han leder og Globovisión anmeldt i det nasjonale telekommunikasjonsutvalget for å ha truet en dommer og ha oppmuntret til lovbrudd, ved å uttale at ”folk ikke må glemme navnet Marjorie Calderón”. Hun er dommeren i saken mot gjerningsmennene fra kommunepolitiet i Caracas som deltok i statskuppsforsøket i april 2002. Dette må tas alvorlig, spesielt etter drapet på aktor Danilo Anderson i 2004. Han var ansvarlig for rettsaken mot 400 mistenkte som angivelig sto bak statskuppet i april 2002.

Armando Valladares deltar også på ”frihetsforumet” som en ”menneskerettighetshelt”. Han blir framstilt som en tidligere politisk fange på Cuba. I følge den kubanske opposisjonen, ble han fengslet for å ha nektet å ha et klistermerke fra kommunistpartiet på skrivebordet. Imidlertid påstår kubanske myndigheter at han var politimann under regimet til diktatoren Fulgencio Batista. Etter revolusjonen var han i tillegg dømt for å være medlem i en terrororganisasjon og for å ha plassert bomber på offentlige steder i Havanna. Valladares har nylig også støttet statskuppet i Honduras. I desember 2009 mottok Valladares den høyeste utmerkelsen for utenlandske statsborgere fra de facto regjeringen i landet. En regjering som resulterte fra falske anklager mot president Zelaya; kidnappingen av den lovlig valgte presidenten av Honduras; utvisning av presidenten, uten rettssikkerhetsgaranti; en hel rekke av menneskerettighetsforbrytelser; og illegitime valg. Alt tyder på at denne konteksten forklarer at Honduras har blitt det farligste mellomamerikanske landet for journalister, i følge ”The Committee to Protect Journalists”. Siden mars har seks journalister blitt drept i Honduras. Imidlertid fortsetter LAG å få rapporter fra grasrotsorganisasjoner i landet som blir forfulgt på grunn av deres motstand til det ulovlige regimet.

LAG ser med bekymring på at Oslo kommune har valgt å støtte dette arrangementet med 1,6 millioner kroner. Det er også beklagelig at Amnesty, Nobels fredssenter, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Fritt Ord og UD, støtter denne misvisende konferansen. Problemet er ikke at disse personene inviteres til et forum i Norge, eller at de får mulighet til å presentere sin sak, men at de glorifiseres og presenteres som menneskerettighetshelter og stemmer for frihet, noe de helt åpenbart ikke er. Denne strategien har som formål å lure naive utenforstående til å tro på at i latinamerikanske forhold er statskupp det samme som demokrati og undertrykkelse det samme som frihet.
Alberto Valiente Thoresen, LAG Tromsø

And now for something completely different!

And now for something completely different!
Ja, I disse dagene når NRK sender en serie dokumenterer om Monty Python er det kanskje på plass å skrive om noe som er like absurd. Nemlig Norges deltakelse i USA sin imperialistisk krig i Afghanistan. En forkortet versjon av følgende artikkel kom på trykk i dagens Bergens Tidende:

Operasjon ”Enduring Underdanighet” Ad infinitum
Et nylig lekket CIA dokument avslørte planene om å plante hjerteskjærende reportasjer i europeiske media om mishandling av kvinner i Afghanistan for å prøve å demme opp for den dalende støtte til USAs okkupasjonskrig i landet. Kan dette være fordi ingen av de oppgitt grunnene for NATO sin tilstedsværelse stemmer med virkeligheten?

Dette er et meget viktig spørsmål for Norge som liker å fremstille seg som fredsnasjon mens de samtidig deltar i blodsutgytelse som en del av NATOs okkupasjonsstyrker. En grundig debatt og troverdig grunngiving har aldri blitt presentert det norske folket. Som den anerkjent Midtøsten korrespondenten Robert Fisk sa for kort tid siden; Norge har ikke peiling på hvorfor de er i Afghanistan.

Men det enkelt svaret er; Norge er i Afghanistan fordi USA vil at vi skal være der. Det politiske Norge tør ikke si nei, vi vil vise vår underdanighet ved å supplere unge norske soldater som kanonføde for USAs imperialistisk okkupasjonskrig. Vi vil til og med sende hjemmevernsoldater slik at familiefedre kan bli sprengt i fillebiter for å vise USA at vi er best i klassen.
Ser vi litt nærmere på disse påstått grunner for fortsatt engasjement i landet må vi innrømme at de inneholder meget lite troverdighet:

For demokratibygging
Presidentvalget i fjor var en gedigen fiasko uten sidestykker, med lav deltagelse og systematisk fusk. Valgfusket var så enormt at over en fjerdedel av stemmene måtte forkastes. Og i den andre valgrunden trakk opposisjonskandidaten Abdullah Abdullah seg fordi en rettferdig og gjennomsiktig prosess var umulig å få til.

For menneskerettighetene
Det påstås at flere av president Karzais allierte burde egentlig bli stilt for Krigsdomstolen i Haag. Noen av provinsguvernører er tidligere krigsherrer med verre forbrytelser på samvittigheten enn Taliban. Rundt 60% av parlamentsmedlemmer har vært involvert i menneskerettighetsbrud. Regjeringskritiske stemmer bli undertrykket av regimet, og pressfrihet og ytringsfrihet er lite respektert.

For kvinnenes rettigheter
Karzai regjeringen var rask ute for å vedta en ny grunnlov som stadfester kvinnenes underordnet posisjon i samfunnet. Loven gir mannen rett til å trekke grunnleggende vedlikehold fra sin kone, inkludert mat, hvis hun nekter å adlyde hans seksuelle behov. Omsorgsrett for barn gis utelukkende til deres fedre. Kvinner må få tillatelse fra deres ektemenn for å ta lønnete arbeid. Og voldtektsforbryter kan unngå straffeforfølgelse ved å betale «blodpenger» til sin ofre.

For bekjempelse av korrupsjonKorrupsjonen i Afghanistan har vokst ukontrollert under okkupasjonen, millioner av dollar i bistand forsvinner årlig. Underslaget er ikke bare utført av afghanske myndigheter men også multinasjonale kontraktører. Etter valgfiasko i fjor var hovedkrav fra giverlandene at Karzai viser handelkraft i bekjempelse av korrupsjonen, han svarte ved å reinstallere borgemester i Kabul, en nære venn som hadde blitt suspendert pga. korrupsjon. Flere av Karzais allierte også familie medlemmer er involvert i korrupsjon og narkotikavirksomhet.

For å bekjempe narkotika produksjon
Over 90% av heroin produksjonen foregår i områder kontrollert av NATO, og produksjonen har økte med 40% siden begynnelsen av okkupasjonen. I Tyskland har statsadvokaten startet granskning av en multinasjonal kontraktør som forsyner ISAF-basene, for herointrafikking til Europa.

For å bekjempe terror
Mange vil påstå at verden aldri før har vært mer utrygg og utsatt for terrorhandlinger enn nå. De siste ti år med krig har skapt en grobunn for hat og hevngjerrighet mellom store folkegrupper og religioner. Krigen i Afghanistan er i ferd med å spille over i nabolandet Pakistan med et desstabiliserende utfall internasjonalt som blir vanskelig å måle. I Europa og USA er nasjonalistiske og rasistiske bevegelser på frammarsj igjen.

Hvorfor blir ikke noe av disse fakta påpekt i media? Hvor er alle de undersøkende journalistene blitt av? Er hele Norge blitt ”Embedded”?
Mediemanipulasjon er en viktig komponent av krigsføringsstrategi i Afghanistan. Den nylige feilslåtte offensiven i Helmand, der Fredsprisvinneren Obamas’ såkalt ”Push” skulle rense provinsen for Taliban, er en skoleklar eksampel. En media skapt offensiv for å overbevise at USAs krigspolitikk er vellykket. Målet for offensiven var ”byen” Marja. Den ble beskrevet av USAs forsvarminister, Robert Gates, som en stor, viktig og strategisk by med 80 000 innbyggere og et logistisk senter for Taliban. I virkelighet er Marja ikke en gang en by, men en samling av mindre landbruksgårder. En hardt skadet bonde fra området ble intervjuet i et lokalt sykehus etter offensiven; ”De fremmede soldatene kom mens vi var på vei hjem fra markene og begynte å skyte på alle” sa han, ”Vi ropte og ba dem om å stoppe, men de bare fortsatt”. Mange av hans slektninger og venner ble drept og han selv ble paralysert fra en kule i ryggraden. ”Hvorfor kommer de her og dreper oss” spurte han gråtende, ”Vi har hatt fred i dette området i over to år”.

Jens Stoltenberg er klar i sin tale. Etter en norsk okkupasjonssoldat ble drept i januar, og mens han kondolerte de berørte, erklærte han at hendingen ikke skulle åpne for en ny debatt om vår deltagelse i Afghanistan. Hvilken debatt? Debatt har vært fullstendig fraværende de siste åtte år. Istedenfor er det en kvalmende og stille konsensus fra ytre høyre i Frp, til de stuerene regjeringsgisler på venstresiden i SV.

I ukene før hadde en titals afghanere blitt drept av norske okkupasjonsstyrker.”De beveget seg i vårt område” sa en militær talsmann. I vårt område?! Finnmark? Hardangervidda?
Nei da, nå har forsvaret definert deler av Afghanistan som ”Vårt område” og i motsetning til de drepte norske soldatene, hadde ikke disse afghanere noen familiestatus, etterlatte eller navn. Eller hadde de det kanskje likevel? Som f.eks: far til seks barn Abdullah Max Manus, nygift Mustafa Max Manus, enebarn Efrahim Max Manus.

Isteden for debatt går vi til det absurd og moralske lavmålet av å honorere ”Commander in Chief” av okkupasjonsstyrkene med Nobel fredspris! Vi kunne dermed sole oss i varmen og lette for vår sønderevne samvittighet ved å høre på Obama sin Orwellian, 1984-aktige ”War is Peace, Peace is War” tale, og stadfeste vår ”Enduring underdanighet” for hele verden.

Thorbjørn Jagland sa nylig at årets nominasjoner til Nobel fredspris hadde aldri vært så stor, og brukte dette som bevis for at tildeling av prisen til President Obama var riktig.
Det er mer sannsynlig, siden terskelen for å få fredsprisen er nå satt så lavt, at mange flere av verdens skurker og krigshissere tror at det er bryet verdt å melde seg på!

Dave Watson

The truth, the whole truth, and nothing but the truth. So help me NRK!

I går når jeg tittet på NRK Tekst-TV snublet jeg over denne perlen:

CHÁVEZ FENGSLET REGIMEKRITIKER
Eieren av den eneste regjeringskritiske TV-stasjonen i Venezuela, Guillermo Zuloaga ble i kveld arrestert, i følge nyhetsbyrået AP.

President Hugo Chávez har stengt en rekke uavhengig radio og TV-stasjoner av politiske grunner, og arrestasjonen blir tolket som et forsøk på å kneble opposisjonen i landet ytterligere.

Chávez' regime forbyr borgerne å ytre noe som etter regjeringens oppfatning kan "true fred og stabilitet".
NRK Tekst-TV 25.03.2010

En rask gjennomgang av teksten avslører hvilket makkverk av usannheter den er:

1) Chávez har ikke fengslet noen som helst: Guillermo Zuloaga ble arrestert når han prøvde å reise fra Venezuela etter at en siktelse hadde blitt tatt ut av statsadvokaten for ærekrenkelse og spredning av falske informasjon. Han ble løslatt på kausjon kort tid etter.
2) Guillermo Zuloaga sin TV-kanal, Globovisión, er ikke den eneste regjeringskritiske TV-stasjonen. Det er tre landsdekkende regjeringskritiske TV-kanaler og flere som sender lokalt og på kabel.
3) President Chávez har ikke stengt en eneste radio eller TV-stasjon. RCTV fikk ikke fornyet sin konsesjon for sending på bakkenettet på grunn av grov brud på kringkastingsreglementet, inkludert deltagelse i statskupp (den sender fremdeles på kabel og via konsesjoner på andre lokalkanaler). Flere radiostasjoner, både regjeringskritiske og ikke regjeringskritiske ble stoppet av kringkastingsetaten fordi de hadde ikke sendingslisenser.
4) Dette kan vanskelig tolkes som ”forsøk på ytterligere knebling av opposisjon” når landets opposisjon fritt yter sine meninger i alle media. Nylig har en av landets journalistforeninger konstatert at Venezuela har aldri før hatt en så bra situasjon for pressefrihet.
5) Det forbys ikke borgerne å ytre meninger som etter regjeringens oppfatning kan "true fred og stabilitet". Venezuela er en rettsstat og det er et klart definert lovverket (lignende dette i USA og flere andre land) som definere ærekrenkelse og spredning av falske informasjon som har hensikt å desstabilisere og skape sosial uro.

At NRK klarer å gjengi så mange sammenhengende usannheter i en kort Tekst-TV melding burde premieres! Og vi vil oppfordre folk til å klage NRK inn til PFU.

Men de er ikke alene. University of the West of England nylig ga ut en rapport om BBC sin dekning av Venezuela under Hugo Chávez som viser en fullstendig mangel for ”upartiskhet, sannhet og nøyaktighet”.

Her er udrag fra granskningsrapport:
Researchers at the University of the West of England, UK, have exposed ongoing and systematic bias in the BBC’s news reporting on Venezuela. Dr Lee Salter and Dr Dave Weltman analysed ten years of BBC reports on Venezuela since the first election of Hugo Chavez to the presidency in an ongoing research project, and their findings so far show that the BBC’s reporting falls short of its legal commitment to impartiality, truth and accuracy.

The researchers looked at 304 BBC reports published between 1998 and 2008 and found that only 3 of those articles mentioned any of the positive policies introduced by the Chavez administration. The BBC has failed to report adequately on any of the democratic initiatives, human rights legislation, food programmes, healthcare initiatives, or poverty reduction programmes. Mission Robinson, the greatest literacy programme in human history received only a passing mention.

Hele teksten fines her:
http://www.handsoffvenezuela.org/a_decade_of_propaganda_bbc_reporting_venezuela.htm

Dave Watson

Endringsprosessane si framtid i Latin-Amerika

Onsdag 17. mars blir det debattmøte: ”Endringsprosessane si framtid i Latin-Amerika: Sosialisme for det 21. århundre og dei imperialistiske motkreftene.”
med Med Helen Bank, spesialrådgjevar i For velferdsstaten og Even Sandvik Underlid, master i Spansk og Latinamerika-kunnskap og skribent.

Sted: Speilsalen, Akademiske Kvarter, Olav Kyresgt. Bergen. Tid: Kl.19.00

Store endringsprosessar utviklar seg i Latin-Amerika med folkeleg deltaking. Venezuela, Bolivia, Equador er i front i desse prosessane, kalla sosialisme for det 21. århundre. Men kontraoffensiven mot endringsprosessane i Latin-Amerika er i full gong. USA, dei store internasjonale mediaselskapa og høgresida i landa vil prøve å isolera og rulle attende desse progressive forsøka på alternativer til den globale nyliberalismen. Kva kjenneteiknar motkreftene og korleis kan dei stoppast?

Arrangement er et samarbeid mellom LAG og Attac

Et Lovlig Statskupp?!
I Klassekampen 15. februar kommer Martin Carlos med en kraftig irettesettelser av avisens dekning av situasjon i Honduras. Han mener at Klassekampens artikkel 12. februar er tendensiøs fordi den påstår at President Zelaya ble styrtet i et militærkupp. Derimot mener Carlos at president Zelaya ble ”avsatt” på lovlig vis pga. grunnlovsbrudd.

Det eneste problem med denne fremstillingen er at det ikke eksisterer noe grunnlovsbrudd!
Det hele ble diktet opp av kuppmakere som et påskudd for å kvitte seg med en president som hadde innført en fordelingspolitikk som truet deres økonomiske interesser. Den ikke-bindende folkelig konsultasjonen, som var utgangspunktet for kuppmakernes aksjon, var ikke grunnlovstridig. Zelaya hadde heller ikke noen intensjonen eller mulighet til å forlenge sin presidentperiode eller stille til gjenvalg, noe som Carlos antyder når han skriver ”forsøk på å utvikle landet i en autoritære retning.” Tvert imot, det var et forsøket på å innføre en mer åpen og demokratisk politikk, noe som hadde blitt hemmet siden diktatortiden på 80-tallet av landets økonomisk elite og deres allierte i militæret.

Det er i tillegg en merkelig atferd for de som skulle avsette en president på lovlig vis, at de først forfalsket et avskjedsbrev. Helt trygg på sine rettslige grunnlag kun ikke de ha vært. Og med god grunn, fordi de eneste grunnlovsstridige aksjoner var de som ble foretatt av høyseterett, nasjonalforsamling og militæret; hæresjefens ordrenektelse, kidnapping og utvising av presidenten, og innsettelse av en interim president og regjering.
Kuppet ble fulgt av drap, tortur, forfølgelse, arrestasjon av opposisjonelle og stenging av kritiske radiostasjoner og aviser, alt dette grunnlovsstridige handlinger!

Carlos står ganske alene (bortsett fra noen av de meste reaksjonære kreftene i Latin Amerika og USA) med sin oppfatning av regimeskiftet i Honduras som en lovlig handling. Stort sett hele verdenssamfunnet fordømte kuppet og forlangte Zelayas gjeninnsettelse. Ingen anerkjent organisasjoner sendte valgobservatører til det meget tvilsomme presidentvalget gjennomført av et ulovlige kuppregime og boikottet av landets folkelige opposisjonen. Det var bare USA sin iherdige lobbyvirksomhet og tautrekking bak scenene som til slutt ga en viss legitimitet til prosessen.

Men siden Martin Carlos er så opptatt av lovlighet, institusjonell respekt og parlamentarisk flertal, kan det være interessant å oppsummere kuppregimets siste handlinger før de overga makten Porfirio Lobo:
I ukene før maktskiftet stemte det honduranske parlamentet for å gjøre kuppresidenten Roberto Micheletti til livtids stortingsrepresentant (en grunnlovsstridig handling) for å gi ham evig immunitet mot straffeforfølgelse (akkurat som Agosto Pinochet i Chile gjorde i sin tid).
Etter Riksadvokat utstilte en arrestordre for kuppgeneralene utstilte Høyesterett en domfelle som fratok generalene alt ansvar for hendinger under og etter statskuppet (også grunnlovsstridig). Men så går vi fra det illegale til det pompøse og klovnaktige: Parlamentet vedtok i tillegg å gi Micheletti landets to høyeste utmerkelser, ”Condecoración Extraordinaria Gran Cruz Placa de Oro del Congreso” og ”Medalla de Oro” for hans innsats for gjeninnføringen av demokrati i landet. Og som om ikke dette var nok, vedtok de å omdøpe landets internasjonal flyplass, Toncontín, til Aeropuerto Internacional Micheletti Baín.

Skulle Martin Carlos prøve å forsvare disse handlinger er jeg redd for at han kommer til å framstå som et lite morsom tulling som setter ideologisk overbevisninger over integritet, akkurat som kuppmarkene i Honduras!

Dave Watson
Nettverk for Venezuela og Styremedlem i Latin-Amerikagruppen i Bergen