Redsel for et vellykket alternativ i Venezuela
Ikke bare har Daniel Ims et problem med å identifisere venstresiden i Latin-Amerika (KK 13 og 26/6), han har et lignende problem her hjemme i Norge. Jeg lure på hvor denne heltedyrkende, ukritisk venstresiden befinner seg. Det virker som om det er noe høyresiden har diktet opp for å støtte opp om sine fattigslige argumenter om at Venezuela har blitt til et diktatorregime under Hugo Chávez.
Sett innenfra den nokså heterogen venstresiden, har det heller vært en vedvarende tilbakeholdenhet. Venstresiden i Norge har i mange år vært svært mistenksom overfor Cávez pga. hans populistisk lederstil og lite diplomatisk framgangsmåte. Denne mistenksomheten har lammet venstresiden, spesielt innenfor anti-globaliserings- og solidaritetsbevegelsene, fra å yte støtte til prosessen i Venezuela.
Dette som vi nå ser er at prosessen begynner å tale for seg selv. Resultatene er slående, spesielt innenfor helse, utdanning og fattigdomsbekjempelse. En alternativ utviglingsstrategi som vender ryggen til de rådende nyliberale oppskriftene, og som avslører hvilken fiasko den såkalt ”Washington Consensus” her vært på kontinentet.
Det begynner å gå opp for folk at i Venezuela skjer det noe som er virkelig verdt å støtte opp om. Mistenksomhet (som er fremdeles til stede) ikke lenger hemmer på handling og flere organisasjoner på venstresiden har begynt å engasjere seg. Her har vi en president som virkelig gjøre dette som han lover. Han sørger for en omfordeling av landets resurser til de som har alltid blitt ekskludert, landets fattige flertall. Også innenfor lovverket og med full respekt for både menneske- og ytringsrettighetene. Heltedyrking sier Ims, Solidaritet vil de fleste sier.
Men dette som skjer i Venezuela også får sitt utslag hos høyresiden. De begynner å bli nervøs. Et vellykket anti-nyliberal prosjekt! Dette går ikke! I årevis har de prøvd å bevise at prosessen er en økonomisk og sosial fiasko. Landets opposisjon har hjulpet til med statskupp og økonomisk sabotasje men prosessen (med økende folkelig støtte) suser fram! Den er vellykket, og enda verre (for høyresiden) den er smittsom. Den lar seg ikke isolerer å uskadeliggjøre.
Høyresiden er desperat. Men de finner ikke på noe bedre enn absurd påstander om diktator, brud på menneskerettigheter og ytringsfrihet. Og flaggsakene deres? At lisensen til en TV kanal, som i et hvert annet demokratisk land vil ha blitt stengt for 5 år siden for direkte innblanding i statskupp, ikke er fornyet. Et lovlig vedtak grunnet i landets kringkastingslov. Og at presidenten ta på seg begrensede fullmakter, desto i mindre grad en flere andre presidenter både i Latin-Amerika, USA og Europa. Ærlig talt, er dette det beste dere klarer å komme opp med?
Ims hekter seg på hyllekoret mot Chávez og forsøker å gi saken en annerledes vri ved å hente frem støtte fra et par pseudo-venstre latinamerikanere. Når disse venstrefolk blir avslørt for hva de egentlig er, reagerer han ved å feie vekk kritikken av hans skjeve fremstillinger, halvsannheter og løgner og beskylde vedkommende for å være paranoid. Men dette har med bevisførsel å gjøre ikke paranoia. Man gjøre ikke et løgn til en sannhet ved å gjenta det om og om igjen. Jeg regner med at Ims med hans påstått ekspertise om Latin-Amerika sitter inn med mer enn nok pålitelig informasjon for å kunne selv gjennomskuer disse manipulerte påstandene. At han ikke gjøre dette får meg til å mistenke at det er andre ideologiske hensikter som står bak hans utspill.
Er det trusler på demokratiet som Ims er virkelig opptatt av, og ikke et opportunistisk forsøk å hale ned på den norske venstresiden? Jeg vil påstå at høyresiden er lite bekymret over demokratiets tilsand i Venezuela. Det de egentlig er bekymret over er at det alternativt eksperimentet i Venezuela skal lykkes.
Dave Watson
Et annet motinnlegg til Daniel Ims skrevet av Eirik Vold finnes her: http://www.nettverkforvenezuela.blogspot.com/
No comments:
Post a Comment