Sosialisme for det 21 århundre

Sosialisme for det 21 århundre
Åpent møte med Heinz Dieterich Steffan
Auditorium A på Sydneshaugen skole
Tirs. 4. november Kl.18.00
(gratis inngang)

Det 21. århundrets sosialisme er et begrep formulert av Heinz Dieterich Steffan. Venezuelas president, Hugo Chávez, har påpekt at for å oppnå denne type sosialisme er det nødvendig å gå gjennom en overgangsperiode som han kaller for et ”revolusjonært demokrati”. Målet er å utvikle ”Det nye historiske prosjektet”.

Dieterich Steffan er professor i sosiologi og metodologi ved UNAM i Mexico og en av de nærmeste rådgiverne til president Hugo Chávez i Venezuela. Han har skrevet bøker sammen med Noam Chomsky og er forfatteren til "Det 21. århundrets sosialisme". Han er i tillegg hjernen bak en del av de alternative eksperimentene Presidentene Chávez, Correa og Morales har satt i gang i Latin-Amerika. Eksperimenter som burde vekke stor interesser i disse tider med bunnløs krise for den nyliberalistisk økonomisk modellen.

Møte blir delte i tre deler med pauser i mellom: kl.18.00 foredrag med Heinz Dieterich Steffan. kl.19.00 paneldebatt med representanter fra Raudt, Sosialistisk Venstreparti og Attac. kl.20.00 åpent debatt.

http://www.latin-amerikagruppene.no/

Debatten fortsetter

Thomas Ødegård fortsetter debatten med innlegg "Watsons verdensbilde" i papirutgaven av BA tirsdag 14. oktober. Her er mitt svar:

Thomas Ødegårds Medieterrorisme
Ved å spille det sårede, urettferdig behandlet offer for ”en forsøksvis giftig penn” prøver Thomas Ødegård (”Watsons verdensbilde” BA 14.10) på å slippe og svare på anklagene i mitt innlegg (BA 11.10). Jeg stilte spørsmålet hva vil Thomas Ødegård oppnå med å gjenta foreldete, usanne beskyldninger og ubegrunnede påstander om Hugo Chávez og den politiske prosessen i Venezuela? Siden disse, for lengst avslørte, påstandene er de samme som opposisjonen i Venezuela og Bush administrasjonen bruker, er det naturlig å konkludere med at det er ideologiske motivert hensikter som ligger bak.

Dette benekter Ødegård. Men ikke nok med det, han forsøker på nytt, ved å manipulere fakta, å bevise at det er meg som mangler forståelse av hva som foregår i dagens Venezuela. Så hva er faktisk sannheten med disse ”nye” gamle påstander?
Han legger for eksempel skylden på Hugo Chávez for at opposisjonen boikottet valget i 2005 som endte med at samtlige representanter i nasjonalforsamling ble forholdsvis regjering vennlig (men ikke ”fra presidentens eget parti” som Ødegård feilaktige påstår). Hvorfor påstå dette Ødegård? Organisasjon av Amerikanske Stater (OAS) meglet mellom regjering og opposisjon, og mente at alle opposisjonens vilkårene for gjennomføring av et rettferdig valg ble oppfylt (og husk at OAS har aldri blitt spesielt vennliginnstilt til Chávez).
Sannheten var at alle pålitelige meningsmålinger viste at opposisjonen ville lide et stort valgnederlag og at flere partier kunne risikere å falle under sperregrensen.

Og på nytt hører vi at Chávez er ansvarlig for at ”privat mediekanaler” (legg merk til misvisende bruk av flertall) som RCTV ikke får fornyet konsesjon. RCTV er den ENESTE mediekanal som ikke fikk fornyet sendekonsesjon, og dette for godt dokumentert og grov brudd på sendevilkårene lagt ned i landets kringkastingslov, en lov som til og med den norske ambassadøren har påstått er kvalitativt bedre en den norske varianten. Blant disse grove bruddene var kanalens aktiv deltagelse i det statskuppet som fjernet president Chávez i 37 timer, der alle regjeringsvennlige medier ble stengt, og den folkevalgt nasjonalforsamling, høyesterett og grunnlov ble oppløst. Hadde for eksempel CBS gjort lignende i USA vil kanalen ha blitt umiddelbar stengt og hele ledelsen fraktet av til Guantanamo. I Venezuela ble ingen rettsforfulgt og kanalen fikk sende på bakkenett i fem år frem til lisensen utløp.

Når han igjen bebreider Venezuela for kjøp av våpen fra Russland og ramser opp en imponerende liste over våpnene, måtte dette også sees i perspektiv. Venezuela har brukt $4 milliarder for å oppruste hele sine foreldet militære utstyr, i tillegg skal de låne $1 milliard fra Russland for å kjøpe nye våpen. Sammenlignet, kan Norge komme til å bruke dobbelt så mye bare for å kjøpe nye kampfly, og nabolandet Colombia har fått 10 ganger så mye militære støtte fra USA de siste 5 årene. Venezuela har en befolkning som er over seks ganger større en Norges og reelle militære trusler både fra grenseland og USA.

Det er synd at Ødegård dekker over sin manglende kjennskap til Venezuelanske politikken ved å beskylde meg for å være ”anti-amerikanske”, men slike har vi blitt vant med i disse ideologiske betonede debattinnleggene. Mine beskyldinger mot USAs aktive innblanding er godt dokumentert, ettersom dokumenter frigjort av ”Freedom of Information Act” viser tydelig både USA sin finansiering av opposisjon og direkte deltakelse i statskuppet. Jeg forstår godt hvorfor du ønsker å ”stopper debatten” Ødegård men BAs lesere fortjener litt mer pålitelig informasjon enn det du serverer.
Dave Watson Tidligere Valgobservatør i Venezuela

Svar til debattinnlegg om Hugo Chávez i BA

Tirsdag 7. oktober ble det trykket en helesides debatt innlegg i BA (Bergens Avisen) om Hugo Chávez med tittel ”Hva vil Hugo Chavez?”. Innlegget var skrevet av masterstudent ved UiB Thomas Ødegård.
Artikkel var lite original og gjentok de kjente løgnaktige beskyldinger om at Venezuela var på vei til å være en diktatorstat under Chávez som har blitt avslørt mange ganger før.
Innlegget til Ødegård kom dessverre bare i papir utgaven av BA.

Under er svaret til Ødegård sitt innlegg:

Hva vil Thomas Ødegård?
Thomas Ødegård praktiserer den velkjent teknikken: dersom man gjentar en ting flere ganger så blir den til en sannhet (BA 7/10 ”Hva vil Hugo Chavez?”). Den har vi etter hvert blitt godt kjent med når det gjelder formidling av ideologisk ladet desinformasjon om Venezuela. BA føyer seg dermed til listen over norsk medier som deltar i den USA ledete internasjonale kampanjen for å knekke de skjøre eksperimentene i en alternativ sosial og økonomisk utvikling som begynner å utforme seg på det Latinamerikanske kontinentet. Eksperimenter som burde vekke stor interesser i disse tider med bunnløs krise for den nyliberalistisk økonomisk modellen.

Men tvert imot, med en blanding av usannheter og benektelse av fakta vil Ødegård prøve å overbevise BAs lesere at Venezuela er på vei til å bli en farlig diktatorstat som Mussolini’s Italia, hvis mål er å desstabilisere hele regionen med sin hensynsløs våpenkappløp og stormannsgale ambisjoner til dens president. At Chávez har vunnet 12 forskjellige valgprosesser, blant de 3 presidentvalg med økende oppslutning, samtlige godkjent av observatører fra EU, organisasjon av Amerikanske Stater og USAs Carter Foundation, gir heller ikke Ødegård betenkeligheter.

De fleste av Ødegårds påstander har blitt avslørt for lenge siden, og det er meget slitsom å måtte demaskere de på nytt og på nytt. Men når det foregår en manipulerende mediekampanje dirigert av et land som virkelig er en trussel mot verdens stabilitet, og der presidenten George W. Bush med sin stormannsgalskap har ført til hundretusener av tapt mennesker liv og uendelig med kriger, så er man nødt til å reagere.

”De sosiale forskjellene har ikke blitt markant bedre under Chávez” påstår Ødegård. Et merkelig påstand når til og med Verdensbanken mener at landet har redusert fattigdommen ”substansielt” de siste årene, fra 55 til 27%. Barndødelighet, analfabetisme, utdanning, antall leger per innbygger og minimumslønn er også ”substansielt” forbedret under Chávez. Og alt dette har blitt oppnådd på tross av et statskupp, og ødeleggende sabotasje som forkrøplet oljeindustrien og stagnerte økonomien i flere år. En masterstudent med så lite kunnskap om temaet han skriver om burde kanskje revurder sin karriere.

Videre vil Ødegård ha oss tro at Chávez forsøkte å endre grunnloven slik at han kunne være president for livstid, mens det faktiske forslag til grunnlovsendring bare innebærer at en statsoverhode kan stille til valg flere ganger, på linje med Frankrike, Italia, Storbritannia og, selvfølgelige, diktatorstaten Norge! Merkeligere er det når han beskylder Chávez for økende polariseringen i landet fordi han overlevde opposisjonens statskupp og ulovlige sabotasje av oljeindustrien!
Og så bebreider han Venezuela for å skaffe seg våpen fra Russland og Kina, at USA nekter å selge våpen til Venezuela samtidig som de ruster opp hæren i nabolandet Colombia (som er nå den tredje største mottager av US-våpen i verden og har den største kontingent av US militære rådgivere i regionen) har ikke noe betydning for Ødegård. Når vi tar i betraktning at USA har et uttalt mål om å få til et regimeskift i Venezuela, at de støttet kuppet mot Cháves og at de fremdeles finansiere opposisjonen, er det så rart at Venezuela prøver å skaffe seg våpen og diplomatisk støtte fra andre steder i verden?

For tiden foregår det et forsøk på en utvikling som er mer demokratisk og åpen enn vi tidligere har sett på dette kontinentet. I land som Venezuela, Bolivia og Ecuador ser vi begynnelse på et reelt alternativ til den gale ”Casino” kapitalismen som har herjet de fattige i den tredjeverden i 3 ti år. Nei Ødegård, det var mye enklere før i tiden når USA ganske enkelt knuste de små fattige bananrepublikker i sin ”bakgård” som ikke fulgt diktatene til ”onkel”. Forskjellen er at disse nye opprørske landene har olje og ikke bananer, og dermed økonomiske tyngde til å stå imot USA.
Dave Watson Tidligere Valgobservatør i Venezuela

Innlegget kom på trykk lørdag 11 oktober.

William Parra intervju

Colombianske journalisten William Parra som var nylig i Bergen (se tidligere posting) ble intervjuet av både Bergens Tidende, Klassekampen (kun papir utgaven) og Avisa Nordland . Les intervjuene her:
http://www.bt.no/utenriks/article639985.ece
http://www.an.no/nyheter/article3824829.ece?service=print